Av: Lars Ole Ersland og Geir Ove Bernhoff
En av hovedreglene i arbeidsmiljøloven (AML) er at du skal komme hjem like frisk som du var når du gikk på jobb. Av denne grunn er store deler av loven viet helse, miljø og sikkerhet. Dessverre er det i arbeidslivet ofte stor avstand mellom regelverk og praksis. Registrene over helseskader hos Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet er til dels mangelfulle. Det forekommer dessverre en del underrapportering fra mange av dem som daglig blir utsatt for helseskadelige kjemikalier, gasser og støv.
Selv om det etter loven er arbeidsgiver som har det overordnede ansvar for arbeidstakernes Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), er det DU som er ditt nærmeste verneombud. Det betyr at det er deg selv som er ansvarlig for egen HMS. Det er du som står i situasjonen og kan og skal reagere når forholdene ikke er i henhold til AML og sikkerhetsforskriftene.
Underrapportering?
Vi har en begrunnet mistanke om at skader og sykdom som følge av eksponering fra kjemikalier, gasser og støv er underrapportert. Uheldig eksponering fra slike stoff slår ofte ut som sykdom på et langt senere tidspunkt. Når det ikke er innført rutiner på loggføring over eksponering fra disse stoffene, vil ofte årsaken til senere yrkessykdom ikke bli fanget opp.
Tap av yrkesskadeerstatning
Et viktig grunnlag for utbetaling fra yrkesskadeforsikringen er at årsaken til yrkessykdommen er tilstrekkelig opplyst gjennom rapportering og kartlegging av ytre påvirkninger. Ved rapportering etter at sykdommen har oppstått, kan det være vanskelig å bevise at årsaken skyldes eksponering på arbeidsplassen. Slike sykdommer kan oppstå 10 til 30 år etter eksponering. Det er svært viktig at en skade rapporteres til NAV snarest mulig etter hendelsen. Dersom det oppstår en yrkessykdom som følge av tidligere eksponering, må denne innrapporteres snarest etter symptomene har oppstått.
Hva blir du eksponert for?
Er du bevisst på hvilken eksponering du er utsatt for i ditt daglige arbeid? Hvor ofte borer du i betong og blir utsatt for kvartstøv (støv fra betong)? De aller fleste bygg som er bygget på 60 til 90-tallet inneholder asbest. Et av de mest kreftfremkallende stoffer som finnes i byggebransjen. Kan du gjenkjenne asbest på de plassene du arbeider, eller hvor ofte du har blitt eksponert for dette? Dieseleksos, kjenner du grenseverdien for dette? Vet du hvilke kjemikalier du arbeider med og faremomentene til slike stoffer? Alt dette kan føre til kroniske- eller dødelige sykdommer senere i livet. Sykdommer som kols, kreft, kjemisk lungebetennelse, hudsykdommer, allergier, muskel og skjelettlidelser, skader på arvestoffet, redusert fruktbarhet etc. er eksempler på sykdommer som du kan pådra deg.
Vernetjenesten i bedriften skal sørge for (AML § 6-2 (2)):
• at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
• at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
• at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
• at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
Ta nødvendige grep for å beskytte helsen din
Gjør alltid en risikovurdering før du starter på en oppgave. Sett deg inn i faremerkingen knyttet til kjemikalie du skal jobbe med i forhold til helsefare, miljøfare, og brann- og eksplosjonsfare. Ta nødvendige forholdsregler og benytt anbefalte barrierer (f.eks. ventilasjon, personlig verneutstyr mm.).
Her er de mest kjente stoffene du kan bli eksponert for:
Diisocyanater
Diisocyanater brukes i dag i en rekke tetningsmaterialer og midler for overflatebehandling. Eksempler på vanlige produkter er byggskum, lim, maling, lakk og tetningsmasser. Diisocyanater avgir stigende mengder damper med økende temperatur og faren for forgiftning blir dermed større. Isocyanater har en høy lukt-terskel, og kan ikke luktes før det er langt over akseptabelt nivå. Giftige doser kan derfor inhaleres uten luktvarsel. Selv små doser kan føre til alvorlige konsekvenser. Det kan gi kroniske helseskader som astma, allergi og kronisk nedsatt lungefunksjon og kreft, selv ved svært lave konsentrasjoner.
Dieseleksos
Dieseleksos er nå definert som et kreftfremkallende stoff, og eksponerte skal registreres i eksponeringsregisteret. Dieseleksos fikk ny grenseverdi fra 21.02.2023. Den nye grenseverdien, målt som elementært karbon, er satt til 0,03 mg/m3 for 12-timers skift. Dieseleksos har lav luktterskel og kan merkes før eksponeringen når grenseverdien, og opphold over lengre tid kan medføre helseskade.
Asbest
Asbest er et brannhemmende mineral og er brukt i et utall av innrednings- og isolasjonsmaterialer for en brannhemmende effekt. Store deler av våre bygg fra 1960-, 70- og 80-tallet inneholder i varierende mengder asbest. Det er en betydelig helserisiko ved inhalering av asbest. Eksponering kan føre til sykdommer, som; -pleuritt, pleuraplakk, asbestose/lungefibrose, lungekreft og mesoteliom (brysthinnekreft). Mistenker du at materialet du skal arbeide med inneholder asbest, avbryt og få arbeidsgiveren din til å forlange prøvetaking av arbeidsstedet.
Kvartsstøv
Kvarts er et av de vanligste stoffene på jorden og vi finner det i stein, sand, leire, betong, mørtel, fliser, murstein og asfalt. Kvartsstøv oppstår blant annet ved boring og sliping i betong. Det mest skadelige kvartsstøvet er så fint at det kan holde seg svevende i luften i opptil 14 dager. Kvarts utgjør den største helserisikoen for bygge og anleggsarbeidere etter asbest. Eksponering av kvartsstøv over tid kan føre til sykdommer som silikose (steinlunger), kols og lungekreft.
Benzen
Benzen er en organisk forbindelse, som finnes naturlig som komponent i råolje, gass og kondensat. Vi finner også benzen i eksosrøyk. Benzen er klassifisert som kreftfremkallende i tillegg til nedsatt dannelse av røde og hvite blodceller samt blodplater hos mennesker. EU har satt en svært lav grenseverdi for benzen – 0.1 milliliter per kubikkmeter (ppm). Denne grenseverdien vil ytterligere halveres fra 2028.
Andre kjemikalier
Det er utallige kjemiske stoffer vi kan komme i kontakt med i løpet vår arbeidsdag. Det er derfor viktig å sette seg grundig inn i databladet til kjemikalie og hvilke vernetiltak som er nødvendige, før du tar kjemikalie i bruk.
Skal du sjekke kjemikalie du skal bruke, se etter følgende:
Farepiktogrammene
• Grafiske symboler som angir farene ved et stoff eller en stoffblanding
Faresetningen H (hazard)-setning
• Beskriver farene ved et stoff eller en stoffblanding
• Sikkerhetssetning P (precautionary)-setning
Beskriver anbefalt(e) tiltak for å redusere eller forhindre de skadevirkninger som følger av eksponering for et farlig stoff eller en farlig stoffblanding ved bruk eller disponering av stoffet eller blandingen
Har du utfordringer?
Har du utfordringer med eller er i tvil om enkelte stoffer eller potensielle skadelige forhold, ta kontakt med verneombud, HMS-ansvarlig i din bedrift eller en yrkeshygieniker i bedriftens bedriftshelsetjeneste.
Eksponeringsregister: Hva skal meldes inn og til hvem?
Eksponeringsregisteret er et viktig verktøy for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet. Arbeidsgivere er pålagt å føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold.
Dette inkluderer eksponering for kjemikalier, biologiske faktorer, ioniserende stråling, og andre skadelige stoffer
Hva skal meldes inn? Registeret skal inneholde følgende opplysninger.
• Navn og fødselsnummer på arbeidstakeren.
• Stilling og type arbeid, samt dato for ansettelse og eventuell fratreden.
• Arbeidssted.
• Eksponering, inklusive eventuelle ulykker og uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet).
• Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (spesielt ved arbeid med asbest).
Til hvem skal det meldes inn? Arbeidsgiver skal føre registeret og sørge for at det oppbevares i minst 60 år. Ved behov kan opplysninger i registeret overføres til Arbeidstilsynet. Bedriftshelsetjenesten kan bistå arbeidsgiver i vurderingen av hvilke arbeidstakere som skal være registrert
Formålet med eksponeringsregisteret er å ha oversikt over arbeidstakere som har vært utsatt for skadelige forhold, slik at det er mulig å finne tilbake til disse arbeidstakerne etter lang tid. Dette kan være avgjørende for å dokumentere eksponering som kan gi rett til erstatning på grunn av yrkessykdom.
